På psykologisk.no skriver Jenny Marie Baksaas om begrepet «flyt». Det er en tilstand hvor du er oppslukt av det du gjør, i ett med oppgaven, uten forstyrrelser fra selvkritikk eller gnagende selvbevissthet.

Du ser på klokka. Plutselig har dagen passert, uten at du har tenkt over det. Du har helt glemt å spise, for du merket ikke at du var sulten.

Noen tror at flyt handler om å gå med strømmen, finne minste motstands vei og minst mulig friksjon. Det er en misforståelse. Flyt kan oppleves som lett, men som regel er veldig hard innsats involvert.

Det oppstår gjerne i en situasjon hvor du bruker alle dine evner på en oppgave som er akkurat passe krevende. Det er en situasjon hvor du bruker mye ressurser fordi oppgaven ligger i en slags sone for nærmeste utvikling. Selv om det er krevende, blir du ikke utmattet av denne typen aktiviteter, men snarere vitalisert. Man blir selvforglemmende tilstede i aktiviteten.

Man kan tenke at man også vil oppleve en type flyt når man gjør enklere oppgaven, og det kan sikkert forekomme, men over tid vil for enkle oppgaver gå over til å bli kjedelige, mens for vanskelige oppgaver gjør oss motløse. Derfor er flytaktiviteter alltid i grensen for hva vi har evner til, og dermed også en sone for vekst og utvikling.

– Hva skjer egentlig i hjernen under flyt?

– I hjernen frigjøres mange ulike nevrotransmittere, blant annet adrenalin, som gir økt konsentrasjon og aktivering av hjernens belønningssystemer. Vi ser også at aktiviteten i prefrontal cortex stilner. Det er området i hjernen som er aktivt når du bekymrer deg for hvordan du ser ut eller lurer på hva du skal bli når du blir stor.

I flytmodus jobber vi mer med det limbiske systemet, altså den dyriske reptilhjernen.

– Det oppleves veldig godt for mennesket – det å få litt fri fra grubling og seg selv. Kanskje man kan betrakte det som en ferie fra seg selv.

Selvbevisstheten er en egenskap som gjør oss oppmerksomme på oss selv og hvordan vi fremstår. Det gjør oss i stand til å tilpasse oss i det sosiale fellesskapet, men overdreven selvbevissthet kan bli en byrde. Som regel er en forhøyet og ustoppelig selvbevissthet forbundet med blant annet sosial angst og en tvilende livsførsel full av grubling og mental drøvtygging. Flyt står som regel i motsetning til dette. Det er en modus uten grubling og dermed fullstendig tilstedeværelse uten et mentalt kommentatorspor i bakgrunnen.

Sosialpsykologen Mihaly Csikszentmihalyi utviklet teorien om «flow» allerede i 1965. Han lot seg fascinere av den transelignende tilstanden kunstnerne så ut til å være i, når de henga seg totalt til arbeidet.

Senere studerte han fenomenet også hos andre grupper, som fjellklatrere, sjakkspillere og musikere. Han oppdaget at folk verden over, på tvers av alder og yrke, beskrev lignende opplevelser av å være i det som han etter hvert kalte flytsonen. Flyt er menneskets viktigste kilde til lykke, ifølge professoren.

Og siden denne flytsonen er forbundet med vitalitet, god livskvalitet, kreativitet og tilstedeværelse, er det det verdt et dypdykk i flytsonen psykologi her på SinnSyn. Velkommen skal du være!

Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De fleste er litt selvkritiske og tvilende i møte med livets utfordringer, men mestrer likevel tilværelsen. Når vi føler at andre ser oss som mer kompetente enn vi føler oss, oppstår det såkalte bedrager-syndromet.

Mange personer med suksess har uttrykt at de føler seg inkompetente, og at de er bekymret for at de skal bli "avslørt". Dette kalles bedragersyndromet og kan være til hinder både på jobb og privat.

Bedragersyndromet er rett og slett følelsen av at du ikke fortjener suksess eller egentlig kan ta æren for dine prestasjoner. Ofte tenker folk med bedragersyndrom at de har lykkes på grunn av flaks, eller at de på sett og vis har lurt andre til å tro at de er kompetente, men egentlig er det bare et skuespill. Resultatet er at man går rundt med en frykt for å bli avslørt, og nettopp denne varianten av uro kan ramme de fleste av oss, uavhengig av yrke, alder og erfaringsnivå.

Noen studier antyder at opp mot 70 % av oss vil oppleve bedragersyndrom i løpet av livet. De som presterer veldig høyt har ofte en høyere forekomst av bedragersyndrom. Oppimot 30 % av høyt-ytende mennesker lever med en ganske vedvarende følelse av å være en bedrager.

Dette er altså et vanlig fenomen, og de er tuftet på en del mentale feilkoblinger. Blant annet har mennesker en negativitetsbias som gjør at vi legger mere til alt som kan gå galt fordi det er viktigere å vite om mulige feilskjær og problemer enn å fokusere på det vi mestrer. Siden vi er disponert for oppmerksomhet mot det negative, er dette noe som ofte preger vårt selvbilde også, og dermed oppstår det en forskjell mellom hva vi føler vi kan og det vi faktisk yter i den virkelige verden. Det er jo paradoksalt at de som føler at de er falske og lurer verden til å tro at de er kompetente, veldig ofte er svært kompetente.

Dette fenomenet har mange nyanser, og nettopp det skal vi undersøke i dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du være!

Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Velkommen til en ny episode av SinnSyn. Det skal handle om forholdet mellom selvbilde, selvtillit og selvfølelse. Jeg skal ha spesielt fokus på selvbilde, og som et utgangspunkt kan vi, i tråd med en del teorier på området, anta at selvbildet består av tre komponenter:

1. Hvordan du oppfatter deg selv
2. Hvordan du tror andre oppfatter deg
3. Hvordan du selv ønsker å være

Godt selvbilde handler om harmoni mellom disse tre og er den generelle oppfatningen og meninger du har om deg selv. Om avstanden mellom hvordan du selv ønsker å være ikke er i samsvar med hvordan du- eller andre oppfatter deg, og denne avstanden i oppfattelsene blir stor, vil dette gå negativt utover selvbilde.

Andre mennesker kan misoppfatte oss, så det er en komponent som kanskje ikke alltid er så lett å ta eierskap til, men forholdet mellom hvordan vi ønsker å være og hvordan vi faktisk er, kan vi tilstrebe å koordinere. Her kan vi snakke om integritet. Det vil si at vi med stor grad av integritet kan bygge et godt selvbilde, nettopp fordi integritet handler om at det er samsvar mellom det jeg uttrykker og slik jeg har det på innsiden. Jeg sier ikke «ja» når jeg egentlig mener «nei». Det er det likevel mange som gjør, ofte fordi de er redde for å skuffe andre.

Å ha integritet betyr at vi er mer gjennomsiktige og autentiske. Vi oppfører oss i tråd med slik vi føler oss på innsiden. Vi prøver ikke å skjule oss selv bak ulike sosiale masker, men fremstår som oppriktige. Oppriktige mennesker er det lettere å knytte seg til og lettere å stole på. Derfor kan det hende at svaret på mange psykologiske og relasjonelle utfordringer kan spores til begrepet integritet. Det skal vi utforske videre i dagens episode.

Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.