Spøkelser etter avdøde størrelsers andre episode i serien om å være student på UiA handler om å studere til ingeniør på campus Grimstad. Niclas Larson har truffet studenter som prater om utdanningen, MatRIC Drop in, ENT3R, linjeforeningen og det fantastiske været i Grimstad. Så forteller en professor om effektive tiltak i første matematikkurset på ingeniørutdanningen. Medvirkende: Ingeborg Wæhle, Eivind Bie, Sivert Espeland Husebø, Ole-Johan Øvreås, Thomas Gjesteland, og programlederen Niclas Larson.

Sesongens femte episode av Spøkelser etter avdøde størrelser vil på en måte samtidig være den første. Det blir nemlig tre episoder på rad med fokus på rekruttering til UiA, framfor alt til programmene med mye matematikk. Og i den første episoden er det fokus på bachelorprogrammet Industriell matematikk og på programmet Økonomi og administrasjon, begge er på campus Kristiansand. Niclas Larson har truffet totalt fire studenter og det blir også en prat med Ida Landgärds-Tarvoll, som blant annet er lærer i matematikk på Økonomi og administrasjon. Ida forteller kort om det forkurs de har første semester i studiet for å forberede studentene til matematikkurset som går på vårsemesteret. Dette tiltaket har gjort at mange flere studenter klarer matematikken. Medvirkende: Helene Sophie Vold Rueness, Mira Megrund Bartho, Kristine Høgnes, Halvor Venstad Botnmark, Ida Landgärds-Tarvoll, og programlederen Niclas Larson.

I sesongens fjerde episode av Spøkelser etter avdøde størrelser er Niclas Larson tilbake. Denne gangen prater han om platonske legemer. Hva definerer et platonsk legeme, hvilke er de og hvorfor kan det ikke finnes flere enn fem? Niclas nevner også de fire elementene i Aristoteles elementlære, dvs. ild, jord, luft og vann, og hvordan disse har blitt koblet til de platonske legemene. Men det er jo fem legemer og bare fire elementer. Hvordan håndterte man det? Videre blir det prat om en del andre polyedre, som ikke hører til de platonske legemene. Blant annet den klassiske fotballen som er bygget opp av sekskanter og femkanter.

I fjerde sesongens tredje episode av Spøkelser etter avdøde størrelser er Niclas Larson tilbake og prater om geometriske legemer. Det er fokus på sylinder, prisme, kjegle og pyramide. Men hva definerer egentlig disse legemene? Må en sylinder se ut som en hermetikkboks? Er Toblerone-esken, med sitt bilde av Matterhorn, et prisme? Eller er den en sylinder? Eller muligens begge to? Eller ingen av dem? Og må en pyramide se ut som de egyptiske pyramidene i Giza eller som et tetraeder? Niclas resonnerer rundt definisjonene og drøfter likheter og forskjeller. Kanskje blir det en del spennende overraskelser for deg som hører på episoden.

I fjerde sesongens andre episode av Spøkelser etter avdøde størrelser så er Niclas Larson tilbake og prøver for første gang å lage en episode alene. Temaet er forskjellige typer av firkanter. Hva er egentlig kravet for at en firkant skal telle som rektangel? Det vil si, hvordan definerer vi et rektangel? Er det en firkant der alle fire vinklene er 90 grader og der det ene paret av sider må være lengre enn det andre paret? Eller hvilke krav stiller vi på et rektangel? Niclas prater om forskjeller og likheter i definisjonene av trapes, parallellogram, rektangel, rombe og kvadrat. Og hvor kommer draken inn i bildet? Til slutt kommer også noe om trekanter, pluss en cliffhanger om at neste episode vil handle om geometriske legemer, dvs. tredimensjonale objekter.

I fjerde sesongens første episode av Spøkelser etter avdøde størrelser er både Niclas Larson og André Martiny tilbake. De har en semistrukturert samtale om første matematikkurset på GLU 5.–10. på UiA. André har de siste årene sammen med kollegaen Henrik Kjelsrud utviklet undervisningen og endret eksamensmodellen. De har gått fra mer tradisjonell undervisning med forelesninger og arbeid i sittende grupper til at studentene arbeider stående i klasserommet og skriver på vertikale tavler. Dette er inspirert av ‘det tenkende klasserommet’, som Peter Liljedahl skrevet om. André og Henrik har også gjennomført viktige endringer i eksamensformen, der 50 % av karakteren nå baseres på kunnskap som studentene har vist på ukentlige tester. Denne modellen med vertikale tavler og mestringsbasert testing har også gitt signifikant bedre resultater på nasjonal deleksamen, som studentene tar i slutten av semesteret. Niclas og André prater om denne suksess som dessuten Niclas har skrevet en artikkel om, publisert i JISTE 2024/1.

I sesongens sjette episode av Spøkelser etter avdøde størrelser har Niclas Larson vært i Örebro på konferansen Matematikbiennalen 2024. Det blir intervjuer med flere av foreleserne, med arrangørene, med en utstiller fra et forlag og dessuten litt musikk. Første intervjuet er med professor Tom Britton som ofte var gjest i nyhetene i SVT under covid-pandemien. Deretter kommer Nathalie Sinclair, professor ved Simon Fraser University i Canada. Senere i episoden dukker Kerstin Larsson opp igjen og reflekterer over biennalen og sin forelesning. Kerstin har jo allerede vært med i tre episoder av podcasten. Vi får høre Kiss Precise av Da Möbius Band, der Torbjörn Lundh forklarer hvordan låten bygger på Soddys setning. Og mye mer. I slutten av episoden kommer noen ord til minne om kollegaen Simon Goodchild. Det meste i episoden er på svensk denne gangen, unntatt en kort innledning, intervjuet med Nathalie Sinclair og låten Kiss Precise.

Säsongens sjätte avsnitt av Spøkelser etter avdøde størrelser är ett reportage från Matematikbiennalen 2024. Niclas Larson har intervjuat föreläsare, utställare och arrangörer, som reflekterar över föreläsningar, biennalen i stort och sitt eget förhållande till biennalen. Det blir dessutom musik med Da Möbius Band, samt en förklaring av bakgrunden till låten Kiss Precise. Sist i avsnittet kommer några minnesord om Simon Goodchild.

Medvirkende i episoden i kronologisk rekkefølge: Tom Britton (Stockholms universitet), Nathalie Sinclair (Simon Fraser University, Vancouver), Lena Bjessmo (Sanoma Utbildning), Kerstin Larsson (Luleå tekniska universitet), Torbjörn Lundh (Chalmers tekniska högskola & Göteborgs universitet) tillsammans med Da Möbius Band, Peter Nyström (Nationellt centrum för matematikutbildning), Karin Wallby (pensionär och medlem av biennalens programgrupp), Elisabet Norlin Rehnmark (Umeå Congress), Anna Teledahl (biennalgeneral, Örebro universitet). Og spøkelset Niclas Larson (Universitetet i Agder) som hjemsøker hele episoden.

I tredje sesongens femte episode av Spøkelser etter avdøde størrelser har Niclas Larson fått besøk av Anders Wiik. De er kolleger på Institutt for matematiske fag ved Universitetet i Agder, der Anders nå er i slutten av sin doktorgradsutdanning i matematikkdidaktikk. I sin forskning fokuserer Anders på hverdagsmatematikk, der han blant annet har sett på hvordan værmeldinger og koronastatistikk blir presentert i media. Et resultat som har fått nokså stor oppmerksomhet på for eksempel NRK er hvordan værmeldingen har endret seg fra midten av det forrige århundret, da den stort sett besto av tekst som beskrev det spådde været, til å i dag til stor grad bestå av tabeller og symboler som leseren må tolke. Anders peker på at den nye typen værmeldinger krever mye mer matematisk kunnskap og at dette med krav på å tolke tabeller og statistikk også har blitt vanligere i kontakt med myndigheter. I sin tur stiller dette nye krav på folk i stort for å kunne være en del av samfunnet, noe som Anders mener også bør påvirke matematikkundervisningen.